Resyme in english

SHORT RESYME’ OF OUR TRIP FOR OUR ENGLISH-SPEAKING FRIENDS
We started from Uskedalen 17.06 together with our sisterboat IDA from Rosendal. The voyage across to Inverness in Scotland tok about 52 hours, and we had good weather conditions. From Inverness there’s a famous canal running thru Loch Ness and ending in Fort William on the west coast, The Caledonian Canal. This was our third time here, but even so an adventure. We met several boats coming back from the Carribien. We talked to some of these people and got good advice for our coming trip.
Next stop was Oban, then the Giga Isle just north of Mull of Kintyre. Here we had a good sail with lots of tide with us, and Fatuhiva was logging 14 knots several times. Further on we stayed a few days in Portpatrick, a really picturesque village that we will recommend to everyone! From here we crossed over to Nothern Ireland and strait Howth, just north of Dublin. This was a really "posh" place with a beautiful marina. Dublin is very interesting, and we most certainly took a visit at the famous Guinnes Brewery.My interest for beer has always been strong! Our daughter, Marte, and Mette’s sister Anne took a plane home. Åsmund, our eldest son, had "jumped off" on the Scottish side.
We then stopped in Arklow and Kilmore Key, crossed over the Irish Sea to Penzance and then had a long breake in Falmouth. The summer arrived, and both these places were very nice. Some friends of ours, Nina and Per Solberg, came onboard as crew here, and they were very good company for almost 3 weeks.
16.07 Fatuhiva and Ida set course for Audierne, also a picturesque village, this time south of Brest in Brittany, France. Already late the next day we decided to sail across Biscay to La Coruna in north west Spain. It was a long stretch, but took us only 52 hours due to some quitye strong winds the last 20 hours. The wind speed was up to 37 knots and the waves rather steep.
La Coruna was a marvellous city, and the Spanish women were more good-looking than I had anticipated. There’s nothing more to say other than a warm recommodation! Further south, we visited Camarinas, Pueblo de Caraminal, Villagarcia, Santiago de Compostella(by train), Bayona and Islas Cies. The last to places were wonderful. Those island reminded of the coming Carribien. Per and Nina left us in Villagarcia, and from there on we’ve been "double handed".
We’ve had many stops in Portugal starting with Vianna do Castello, Povoa Varzim,Aveiro, Figueira da Foz, Porto, Nazare, Peniche, Cascais, Lisboa, Sesimbra and now Sines. Portugal has been very nice and interesting. More people speak English here, and that certainly helps. Porto was very special, Lisboa more modern and sophisticated. There has been a lot of fires here, and somedays has the whole coastline been covered by smoke. Too bad!
Travelling like this, we meet an awful lot of interesting and nice people in the marinas. Since we’re all out of jobs, we have plenty of time to chat and exchange ideas and wievs. Very social, we eat and drink together all the time. Sadly, our friends in Ida left us in Nazare. They had decided to put their boat up for the winter and take it into the Mediteranian next summer.
After having been here in the nice place of Sines for 8 days, we will tomorrow head for Lagos on the Algarve coast. Our two sons, Åsmund and Vegard + Tone (Åsmund girlfriend) will join us there for a week. Vegard might come with us to Madeira. We’ll cross our sometimes in the first half of September. Then around 1. of October to the Canary Islands.
On the 20. November we’ll start in the ARC-rally towards St. Lucia , Carribia.
Best greetings from us in FATUHIVA

Ekstrabilder

Reisebrev 10. Nazare-Sines

Reisebrev 10- Nazare-Sines

Hei igjen! Vi forstår det slik at forrige reisebrev nærast ordrett blei trykt i Grenda, og at adressa til heimesida blei kunngjort. Det kan jo vera litt kjekt å få noko større publikum. Sist så var vi i Nazare og tok avskjed med Arild og Erna Helle som la igjen båten der for vinteren. Der trefte vi også eit svensk nypensjonert par som var jævla mysiga. Claes og Helmi i ein knøtt-liten båt. Dei hadde også kursen for Karibien. Han kunne ingenting engelsk, medan hon var inte så jette-clever hon heller!! Desse har vi møtt igjen no, og skal ut på middag igjen i kveld.
10/8 sette vi kursen sørover til ein by som heitte Peniche. Det vi hugsar herifrå er ei lang flytebrygge der vi låg 3 båtar utanpå einannan og rulla heile tida. Fiskebåtar som skulle gå i 3 knop forbi, hadde misforstått og trudde det var 3x3 knop! Vi hadde oss ein tur oppom ein marknad i byen, og eg kjøpte 2 shortsar, 1 langbukse og 2 T-skjorter for den nette sum av 25 Euro. Eg tykte det var ein svært god handel. Men akk! Halvparten viste seg ikkje å passe og reisten hadde dårleg passform!
Det vart eit kort opphald og vi for vidare til Cascais neste dag. Dette er ein fasjonabel forstad til Lisboa. Her hadde dei den dyraste hamneleiga hittil, 34 Euro. Elles var det ein vakker plass som var vel verd eit besøk.
Etter 2 dagar segla vi opp elva til sentrum av Lisboa og fekk plass i Doca Alcantara. Det vi har å utsetje på denne plassen var ein nattklubb like ved som spelte house-musikk med 200 decibel til 7-8 om morgonen. For dei som ikkje veit kva house-musikk er, så kan vi opplyse om at dette var Mette Marit sin foretrukne musikk før kronprinsessetida. Det er snakk om nokre få bassrytmar som blir repetert i det uendelege, og personleg er eg overbevist om at ein må vera i kjemisk rus for å halde ut dette. Alkohol blir altfor svakt!
Lisboa var ein fin by med utrulege gamle og nye bygningar. Her var ikkje mykje slum som vi såg i Porto. Vi vitja sjøfartsmuseet som naturleg nok var svært interessant all den tid Portugal har ei slik oppdagar- og kolonihistorie. Elles tok vi ein sight-seeing tur med ein open dobbeldekkarbuss. Dette har vi funne ut er ein grei måte å få oversikt over ein ny by. Langs elva var det laga til med fleire småbåthamner, restaurantar, diverse museer og større og mindre monument. I det heile teke blir det her i landet brukt mykje pengar på fellesareal med strålande utsmykkingar. Eg seier til våre svenske vener at dette er EU-pengar som kjem rett ifrå Sverige!Det trur dei også.

Etter 4 dagar i Lisboa segla vi vidare sørover til ein liten plass som heiter Sesimbra.
Her vart vi mottekne av ein havnebetjent som hadde arbeidd i Noreg og var venlegheita sjølv. Han kunna verken norsk eller engelsk, men vi hadde ein interessant dialog. For andre gong var det skikkeleg badevatn på turen, og eg nytta høvet til å dykke underbåten. Til mi store overrasking var mest alt som heitte sinkanoder opptært på 3 mnd’er, og eg skjønte at her måtte noko gjerast.
Løysinga kom alt på neste plass, Sines. Dette var ein koseleg plass med ein svært billeg og triveleg marina. Til alt overmål hadde dei ei solid betongkai ved sida av eit opptrekk. Det var fullmåne og 3 meter skilnad på flo og fjøre. Vi tjora Fatuhiva godt fast i kaien og let det fjøre. Sinkanodenen blei skifta, propellen polert og ekstra sinkanoder skrudd fast i kjølen. Dette gjekk enkelt og greitt og kosta 200 kr.! Kl. Halv fire om natta flaut vi endeleg igjen. Kvifor desse sinkanodene blir tært så fort må ha noko med saltgehalten i sjøen her, trur eg. Som sagt her er veldig triveleg, veret er bra, her er mange kjekke folk å prate med og tida går kort og godt som ein røyk.
Apropos tid. Endeleg har eg fått den trådlause nettverksdingsen til å verke; vi er på internett folkens! Eg får inn mail, men er ikkje i stand til å sende ut sjølv. Har ein mistanke om at dette har samanheng med eit oppsagt telefonabonnement i Tele 2. Har difor oppretta ein hotmailadresse: fatuhiva2@hotmail.com. Vi startar no dagen med å lese avisene, Grenda, Kvinnheringen,Innsida, BT,Dagbladet og VG. Er det nokon sak?
Kommande laurdag får vi besøk av sønene våre, samt Tone, kjærasten til Åsmund. Dei flyg ned til Faro og vi treffer dei der nede på Algarvekysten ein stad, truleg Lagos. Dei skal vere med ei vekes tid, men Vegard skal ikkje inn i marinen før i slutten av september, så kanskje han blir med oss over havet til Madeira. Det hadde vore veldig kjekt for oss. Vi gler oss uansett til besøk!

Tilslutt eit par spesialemner: Laushundplaga. Her finnest nok butne hundar, men eg har ikkje sett nokon. Langt dei fleste streifar omkring i større eller mindre flokkar. Dei er ubeskrivelege blandingar som i allefall har ein ting felles: Dei likar ikkje syklistar, sikkert ikkje dyrlegar for den del. I alle fall er det ei sann plage når ein kjem søkklasta ifrå Lidl på ein knøttliten samanleggbar sykkel med 10 plastposekolli plassert rundt omkring på farkosten, og desse kjøtarane fattar stor interesse for pedalane. Sameleis er det når ein joggar. Desse dyra værar deg på lang avstand og gøyr utan unntak. Personleg har eg jo ein del erfaring og prøver å ignorere dei fullstendig. Då misser dei fort interessa. Elles er det mange som har med seg ”tamme” hundar og katter rundt omkring på båtane. Det gjer sitt fornødne rundt omkring på dekk og flytebrygger, og gøyr konsekvent på alt som går forbi.Va hemsk trevlig!
Fiskegalskap. Eg trudde tyskarane var ekstreme når det gjeld fiskeinteresse, men dei blir smågutar mot portugiserane. Dei står dag og natt ute langs strender og moloar med stengene sine. Om kveldane ser vi sjøllysande reker i silikon fare fram og tilbake i lufta. Av og til står dei så tett at dei nødvendigvis må få einannan på kroken! Elles er det store mengder fisk her .I alle hamner kryr det med noko dei kallar mulle. Desse søm rundt i overflata og ”smattar”. Vi høyrer det faktisk inni båten. Diverre smakar ikkje desse noko særleg, så dei får stort sett leva i fred.

Sines, 22/8. Beste helsing Mette og Bjarne

Bayona-Figueira nr.9

REISEBREV NR.9- BAYONA TIL FIGUEIRA DA FOZ
Eg må be om orsak for at det har drege ut med dette reisebrevet, men vi har det så travelt! La meg først slå fast at vi har det framleis fint, ingen uhell av noko art og progresjonen på turen er som forventa. Vi har segla omlag 1700 nm, motoren har i alt surra 200 timar og brukt ganske nøyaktig 400 liter, med enkel hovudrekning skulle det seie eit snitt på 2 liter i timen! Med dei prisane som er i dag vil nok snart dei store Princessane bli permanent fortøygd i havnene. Her nede er det mest berre seilbåtar!
Vi savnar sjølsagt alle vennene våre, men ein kan som kjent ikkje alltid få i pose og sekk. Eg var jo vane med å bruke mobiltelefonenen flittig, men må her legge sterke band på meg. Det blir fort like stor kostnad som hamneleiga. Desse tekstmeldingane har eg aldri fått taket på! Fingrane mine er for tjukke og trege i avtrekkjaren.
Det trådlause nettverket har eg diverre ikkje fått til å fungere. Eg finn stadig nettverk, men kjem ikkje vidare. Eg får melding om program som tidlegare er lagt inn som no på eit eller anna vis er borte. Dessutan skal det vere utruleg mykje virus i lufta for tida! Arvid, skal ikkje du snart ha deg ei veke på Algarvekysten??
Sidan eg først snakkar om tekniske ting. Vi hadde sett pris på om fleire skreiv inn ”comments” på heimesida vår. Det kan vere nyhende og lite kompromitterande sladder ifrå gamlelandet.
Her følgjer litt om reisa sidan sist, tidvis i telegramstil. Før de no les vidare: Ta fram kartet! Nina og Per Solberg forlet oss jo i Villagarcia. Det var trist og vi savnar dei framleis. Neste havn vart som nemnt Bayona. Dette er ein kjend by og område for langturseilarar. Det har lett for å gå inflasjon i superlativa, men her var det kort og godt steikje fint! Etter eit par dagar i byen, segla vi 30/7 ut til nokre utruleg vakre øyar like nordanfor, Islas Cies. Om ein ser bort ifrå sjøtemperaturen, så måtte dette vere noko av det næraste ein kom Caribien her i Europa.. Fleire flotte badestrender, kupert terreng, fine stiar, mykje folk. Arild Helle og eg hadde eit par joggeturar og kikka på fyr og kva elles som måtte by seg fram i terrenget.
Vi var ikkje aleine her. Første dagen var de 31 båtar oppankra ved den eine stranda og det krydde elles av folk som kom med rutegåande båtar. Men det blas godt! Etter to netter med oppankring hadde Arild definitivt fått nok av bekymringar om kva tid båten havna i fjøra og ditto søvnmangel.
1/8 sette vi kursen for Portugal og første havn vart Viana do Castelo. Det blas godt inni den vesle havna, og eg var glad då vi greidde manøvrere oss inn mellom ei rekkje stramme akterfortøyningar og greidde å kile oss inn mellom to båtar. Av og til skal ein ha litt flaks og! Elles fekk vi vårt første bekjentskap med portugisisk byrakrati. Her måtte ein ikkje berre koma her og her. Det var ein 4-5 personar inne på eit kontor med ein defekt PC som etter mi meining hadde svært lite å ta seg til. I andre havner hadde vi fylt ut innklareringsskjema sjølv, men ikkje her nei! Det måtte stavast både framlengs og baklengs. Eg er kome fram til at det beste er å takke opp og i mente for alle tenester og skryte uhemma av havna deira.
Elles var byen(igjen) veldig vakker. Den hadde hatt si storheitstid spesielt på 15-hundre talet, og ”gamlebyen” var freda.Tidlegare rikdom hadde kome ifrå fiskeri i fjerne himmelstrøk (eks.Newfundland) og handel med rike koloniar. Mange av husa var kledde med fliser og var svært piktoreske. På ein fjelltopp i bakkant av byen var det bygd ei gedigen kyrkje til minne om St. Lucia. Denne låg på vel 200 meter og var opplyst i mørke. Vi gjekk 780 trappetrinn kvar veg, og som nordmenn flest naut vi kvart einaste eit! Siste kvelden havna vi i ein festival med uante mengder folklore. Det var eit fargesprakande virvar av vakre bunadar, dans, korsang og tildels grusomme solistprestasjonar. Etter ein times tid med dette fekk eg angstsymtom og sterke assosiasjonar til eigen kariere i folkeviseleik med fru Os i ungdomshuset på Vinstra!! Dessutan har eg eit par mislukka springarkurs som også låg i bakhovudet og gnog. Mette ber meg presisere at ho og dei andre på ingen måte hadde slike kjensler!
Etter to dagar her for vi vidare til Povoa de Varzim den 3/8. Dette var ein meir utprega ferieby med casino og mange hotell. Her var ein flott strandpromenade, og aldri har vi sett så mange joggande personar på ein gong, syklande for den del. Apropos sykkel. Mette sin samanleggbare kan vi ikkje få fullrost nok. Den blir flittig brukt av eigaren og underteikna. Det hender endåtil at ho låner han ut til personar i nabobåtar! Havna var billeg og fin, men diverre skjemma av ei sterkt sjenerande kloakklukt på fjøre sjø, og det var sjølsagt då om kvelden. Neste dag tok vi tidleg om morgonen buss inntil nest største byen i Portugal, Porto. Havna utforbi var stengt etter ein brann i ein tilliggjande fabrikk. Elles er prisnivået på offentleg transport her i landet ekstremt låg. Ein times buss- eller togtur kostar omlag 12 kroner!
Porto var veldig spesiell. Elva hadde greve seg ned i landskapet og byen låg i dei bratte skråningane på kvar side. Det var mange store og overdådig utsmykka bygningar ifrå storheitstida under og etter dei store oppdagingane. Men inne i mellom desse praktbygga stod det omtrent like gamle høghus av tre, på halv åtte og med utskot og verandaer i alle fargar og variantar. Dessutan hadde alle klesvask ute! Gatene var somme plassar berre eit par meter breie og ein kunne glatt hoppe over til naboen i tredje etasje. Vedlikehaldet var partivis svært sparsomt. Mykje av denne bygningsmassen er no freda. Den dagen vi var der, låg røyken ifrå alle skogbrannane nokså tett over byen. På mange måtar minna litt av av inntrykka om Kairo i Egypt. Veldig spesielt til å vera i Europa!
Vi kryssa brua til sørsida av elva. Her låg nemleg alle portvinhusa på rekkje og rad, og alle hadde omvisningar med prøvesmaking og sal. Vi tok to slike, og enda opp med eit par flasker av ein slik kvalitet at dei kun kan opnast i 80 årsdagar og dess like! Elles var det ein sydande aktivitet på brua. Den vart sandblåst og dessutan brukt som springbrett for meir eller mindre hasardiøse stup ned i elva. Eg tilbydde meg å ta eit slik eitt ( 32 grader i lufta), men blei bryskt nekta av Mette då ho frykta å måtte navigere båten vidare aleine. Så tok vi bussen heim!!
Dagen etter (5/8) reiste vi vidare sørover mot Aveiro. Her skulle vi ta ein kanal til styrbord omlag 5 nm til ein marina. Like etter moloinngangen vart vi bryskt praia av politiet i passbåt som på fingerspråket ga klar beskjed om at vi hadde med å halde oss til babord og ankre opp saman med nokre andre båtar på same side ikkje så langt innanfor opninga. Like etter buldra det ifrå himmelen og to digre Catalinafly sneia bortetter kanalen og fylte buken med sjøvatn før dei med eit brøl letta og fauk innover landet. Dette gjentok seg så lenge det var lyst. Der hadde vi forklaringa! Eg har nemleg gløymt å nemne at heile kysten var dekt med røyk på nedoverturen. Vi snakka med lokalbefolkninga, og dei kunne fortelje at dei fleste brannane var påsette!
På kvelden rodde vi i land. Jentene spaserte og fann høveleg resturant medan Arild og eg dreiv med intensivtrening. Etter 3 stigningsløp a 2 minutt der det prikka intenst i bryst og armar, vart Arild einig med meg om at det var nok. Eg er hans personlege trenar og har lovt å få han i slik form at han slår Arve Lunestad ved heimkomst! Vi starta nok for seint med spissinga av formen. Erna og Mette hadde funne ein framifrå og billeg restaurant, og vi hadde den beste paellaen ever! På returen oppdaga vi at det hadde fjøra og gummibåten vår hang på skrå oppe i ei steinfylling. Arild sklei på dei glatte steinane og klaska handleddet stygt nedi. Heldigvis har det i ettertid vist seg å gå veldig bra, og alle pasientane hans kan ta det heilt med ro!
Neste dag vart det motring til Figuera da Foz ( vinden har omtrent vore fråverande dei siste dagane). Dette var for så vidt ein grei plass, men ingen openbaring. Andre dagen tok vi tog inntil ein gammal universitetsby som heitte Coimbra. Etter det eg forsto hadde også mykje av den tidlegare kongefamilien kome herifrå.
Universitetet var fem hundre år gammalt og i dagleg bruk. Det skulle visstnok framleis vera det mest prestisjefylte i heile Portugal. Området låg på ein fjelltopp og bygningane var overdådig utsmykka. Vi kjem stadig attende til det: Dette Baroniet i Rosendal er ikkje mykje å slå i bordet med for godt vande europearar! Sigtseeing i 30 grader tek på, og vi snudde etter relativt få timar nasen heimover til heimelaga baccalao ombord.
Akkurat no, 8/8 kl.10.13, motrar vi vidare sørover, posisjon 39.51 N, 009.01W, destinasjon Nazare. Her skal familien Helle legge igjen båten sin for eit år, og neste sommar skal dei ta han vidare innover Middelhavet. Vi har helde følgje sidan starten i Uskedalen, så det blir sjølsagt litt vemodig. Vi har hatt det veldig kjekt i lag, men Fatuhiva får finne nye kontakter på sin veg mot Karibien.
Beste helsing Mette og Bjarne
Siste: 9/8 09.00. Vi er i Nazare, som også er ein kjempeplass. Her er kupert med ein vakker klippe midt i byen. Kan minne svakt om Santorini. Søsterskipet Ida skal heisast på land kl. 3, så det blir spanande. Mette ber meg helse til alle veninnene og takke for ”comments”. Vi skal prøve å oppdatere sida litt raskare seinare. Viktig melding til Kåre Rudningen: Eg har mista mobilnr. ditt. Send meg ei melding så vi kan avtale framtidig møte. Eg hugsar at du snakka om Venezuela etc.

Bayona-Figueira 9.

Hei! Er paa portugisisk internettcafe. Det er ikkje ein kjeft som kan engelsk her og alle kommandoane er paa portugisisk. Eg har faatt kopiert brev og bilete ifraa memory-stickén, men finn ikkje lim inn- funksjonen. Faar proeve paa ein annan cafe! Bjarne

bilder

Bilder